Alt du trenger å vite om passepartouter

Det startet som en praktisk løsning: en avstand som skulle hindre kunsten i å berøre glasset, der kondens over tid kunne skade trykket. Det er ikke lenger den store bekymringen det en gang var, men uttrykket ble værende og ble kjennetegnet på gjennomtenkt innramming. I dag handler det mindre om nødvendighet og mer om effekten det fortsatt gir: luft rundt verket og en finish på gallerinivå som viser at kunsten er rammet inn med omtanke. Denne guiden går gjennom når du bør bruke en passepartout, når du kan droppe den, og hvordan du velger riktig bredde og farge til verket ditt.

Når du bør bruke en passepartout

1. Et mindre trykk på en større vegg, der passepartouten gir mer tilstedeværelse uten å gjøre selve kunsten større
2. En bildevegg, der like passepartouter binder sammen verk i ulike størrelser
3. Sart eller minimalistisk kunst som har godt av litt visuell luft
4. En tradisjonell eller klassisk innredning, der en passepartout virker mer gjennomtenkt

Når du kan droppe den

1. Markante, grafiske eller fotobaserte verk, der effekten av et motiv helt ut til kanten betyr mer enn en tradisjonell finish med passepartout
2. Et trykk du vil skal fylle hele rammen, uten en kant som bryter det opp
3. XL-kunst trenger sjelden en heller – verket er allerede veggens midtpunkt uten passepartoutens rammeeffekt
4. Hvis budsjett eller enkelhet er viktigst, siden en passepartout både koster ekstra og gir visuell tyngde

Finn riktig tone

En hvit passepartout er ren og nøytral og fungerer spesielt godt med kontrastrik eller fargerik kunst – det er det mest allsidige valget til en bildevegg. Beige eller off-white er varmere og mykere og passer bedre inn i en varm, modernistisk innredning eller en innredning med naturmaterialer, og den gjør seg spesielt godt sammen med eikerammer. Uansett hva du velger, betyr konsekvens mer enn selve valget. Når du først har bestemt deg, hold deg til det samme på hele bildeveggen.

Tilfør farge

En farget passepartout fungerer best som en bevisst aksent som gjentar en farge som allerede finnes i kunsten eller rommet. Den er heller ikke bare for enkle eller grafiske verk – farge kan også gi ekte dybde til malerier og rikere kunstverk, så lenge fargepaletten og temaet ses i sammenheng med rommet.

Den fungerer spesielt godt i en leken innredning, på en aksentvegg eller som det ene modige grepet i et ellers nedtonet rom. Kunsttypen er egentlig ikke det avgjørende her – det handler om hvorvidt kombinasjonen føles bevisst i forhold til rommet rundt. Dette er et godt sted å ta en liten sjanse i stedet for å velge de trygge nøytrale fargene.

Åpningens størrelse kontra rammens størrelse

Når du ser deg rundt, vil du se to ulike mål: rammens ytre mål og størrelsen på åpningen. Åpningen er den delen kunsten faktisk vises gjennom, mens det ytre målet er hele rammen inkludert passepartoutkanten. To alternativer kan ha samme åpning på 30x40cm, men ulike ytre mål, for eksempel 40x50cm eller 50x70cm, og forskjellen mellom dem ligger utelukkende i bredden på passepartouten.

Når det ytre målet øker mens åpningen forblir den samme, får du en bredere passepartoutkant og mer tilstedeværelse på veggen – uten å endre størrelsen på selve den trykte kunsten. Gå opp i ytre mål hvis du har en større vegg å fylle, ønsker mer visuell tyngde eller vil at verket skal føles mer gallerimessig. Hold det strammere hvis veggen er mindre og du vil at selve trykket skal være i fokus.

Det er verdt å vite at noen trykk har sin egen trykte kant, uavhengig av en passepartout som legges til etterpå. Begge deler fungerer: Et trykk med motiv helt ut til kanten ser like bevisst ut uten passepartout som et med sin egen kant, og mer passepartout legger bare et ekstra lag oppå i stedet for å bøte på noe som mangler. Logikken med åpningens størrelse kontra rammens størrelse er den samme uansett: En bredere passepartout gir mer tilstedeværelse på veggen, ikke en endring av selve trykket.

Tilpass passepartoutens bredde til rom og kunst

Bredden på passepartouten setter stemningen, men den øker også rammens totale størrelse. Brede passepartouter gir en formell, gallerilignende skala i rom med høyt under taket, store rom og lange siktlinjer, som over en sofa, mens smale passepartouter holder det avslappet og kompakt på trange vegger, ved lavt tak og når man ser på kunsten på nært hold i ganger. Tilpass rammen også: Slanke rammer passer til en bred passepartout, mens ornamenterte rammer trenger en like raus passepartout, så detaljene ikke kveler trykket.

Klar til å finne den rette kombinasjonen? Utforsk rammene og passepartoutene våre, eller spør oss – vi hjelper gjerne!