Bonusdager · 20 t igjen
Opptil 30% på alle plakater
Ruby Hughes er født og oppvokst i London og startet aliaset Sshepaints som en måte å skape samhørighet på under pandemien. De malte scenene hennes var nostalgiske hilsener fra fortiden, som hun noen ganger sendte i posten til en venn eller et familiemedlem. I dag fortsetter Ruby å fange minner som en del av sin kunstneriske rutine – fra pasta- og vinøyeblikk til livets hverdagsskjønnhet.
Møt kunstneren →
Jeg har det kjempefint. Jeg gleder meg veldig til samarbeidet vårt!
Jeg heter Ruby, og jeg har alltid vært kreativ. Aldri i livet hadde jeg trodd at jeg skulle jobbe som kunstner. Sshepaints startet under korona. Jeg begynte å tegne folk som nippet til Aperol og vin – tegningene sendte jeg til folk jeg savnet i en tid da vi ikke kunne være sammen. Jeg begynte med små slipp på Instagram, og det vokste derfra. Forloveden min, Lewis, som da var kjæresten min, flyttet en dag alle møblene sine ut av soverommet og inn i stuen og laget et atelier til meg. Det var da jeg tenkte: Dette må jeg prøve. Veldig søtt av ham.
Helt vanlige øyeblikk i hverdagen. Å nippe til te om morgenen. Samtaler jeg hører fra forbipasserende. Lewis og jeg som prater om et eller annet, og så tenker jeg: Dette er en god idé til et maleri. Livets magiske øyeblikk finnes over et glass vin. Det er det jeg mener er spesielt og bør males.
Jeg elsker en kunstner som heter Isis Maria. Louise Bourgeois, David Shrigley. Faren min er et veldig kreativt menneske og inspirerer meg enormt.
En kolleksjon jeg ga ut nylig, het 'Rules'. Jeg ville bare bruke språk for å skape en følelse. Lewis og jeg spøker alltid om livsreglene våre. Alltid ta brødkurven, kjøpe dyr olivenolje og ting som gjør at vi slutter å bekymre oss. Det var det jeg ville at denne kolleksjonen skulle fortelle deg.
Publikummet mitt: Jeg har så mange herlige folk som følger meg og støtter arbeidet mitt. Nå vil jeg bare gi dem spennende ting å se på.


Det rareste er at jeg aldri har vært noen stor fan av kunst/gallerier osv. Jeg tror jeg liker bedre å knytte bånd med mennesker. Nå er det fulltidsjobben min. Det betyr virkelig alt. Jeg føler meg så heldig som har en jobb der jeg kan bruke inspirasjonen fra verden til å skape ting som holder min verden i gang. Det føles fortsatt veldig surrealistisk.
Å holde motet oppe når det gjelder arbeidet mitt og retningen min. Å holde på inspirasjonen når det noen ganger føles som om alle lager kunst.
Det er en konstant utfordring, særlig fordi Lewis og jeg deler atelier, så vi må virkelig skru av jobbpraten innimellom. Ellers blir det ingen pause.
Den er ukomplisert og holder oss jordnære, håper jeg.
Siden de stort sett handler om å spise og drikke, elsker jeg når de henger på spisestuen eller kjøkkenet. At de henger der mens folk skaper minner, betyr mye for meg.


Akkurat nå er jeg hekta på å holde meg hjemme – jeg har blitt en skikkelig bestemor, og jeg elsker det.
Jeg er veldig flink til å balansere ting på hodet.
Å runde av året og planlegge nye prosjekter for neste år.
Jeg elsker å lage klesplagg – hatter og sånt. Så kanskje det kommer mer av den typen ting.
Babybird - You're gorgeous. Den sangen betyr mye for meg.
Plakater av Ruby Hughes
Mer fra magasinet
Alle artikler →







